Historikk
Collien (skotsk fårehund) er en gjeterhund. Gjeterhunder har i alle tider vært i menneskets tjeneste, man kan lese om dem i Bibelen og andre gamle skrifter, etter hvert ble de spesialisert på hvert sine områder, og ble benyttet til å gjete sauer.

Langhåret collie har vært benyttet i flere hundre år av de skotske gjeterne. Behovet for en god sauevokter i fjelldistriktene var meget nødvendig. Oppe i fjellene kunne klimaet være temmelig surt og kaldt på vinterstid, så gjeterhunden utviklet en lang, tett og vannavstøtene pels. Den elegante og aristokratiske collien vi kjenner fra utstillingsringen i dag har sine røtter fra “Working Dogs”.

Det er vanskelig helt å fastslå colliens opprinnelse. En teori er at sigøynere bragte den inn til de britiske øyer, de hadde bestandig med seg collielignende hunder som passet på sauene deres, senere tror man det ble krysset inn andre raser, mange mener setter (gordon og irsk) også newfoundlandshund er nevnt. 

En teori er at collie, som ble oppdrettet av Highland Sheppards, ble meget selektivt brukt i avlsarbeid. De beholdt bare de colliene som hadde den fullkomne forståelse for det arbeid den skulle gjøre, og som var hensiktsmessig bygget. Den tidlige collien var mer lavstillt enn dagens, den var mer grov i skallen med en mye dypere stopp. Siste periode av 1800 tallet tok den selektive avlen mer og mer retning av eleganse og ikke minst ble det lagt mer og mer vekt på hode og uttrykk. Collien var allerede da på vei til å bli en hoderase. Man mener at Borzoi ble krysset inn for å få mer eleganse og lengre hode. Første gang collien deltok på utstilling var i Birmingham 1860, klassen het “Sheepdogs of all Varieties”.

I 1871 ble Old Cockie stilt ut, det ble sensasjon første gang han entret utstilllingsringen. Han hadde en usedvanlig vakker sobel farge (gyllenbrun). På det tidspunkt var fargen meget sjelden, i dag er den soble fargen den mest etterspurte. “Old Cockie” kom til å dominere utstillingsringen de neste årene. Denne hunden fikk en meget stor innflytelse på avlen. I det Royale England hadde det mye og si at Dronning Victoria fattet stor innteresse for rasen: På Cruft Show i februar 1892 stilte det flere collies fra Royal Kennel, og flere vant forskjellige priser.

Collie i Norge

Langhåret collie kom til Norge på slutten av 1800 tallet. På Norsk Kennel Klubb’s utstilling i 1898 var det påmeldt fem collies. Noen spesiell interesse vakte ikke rasen da. Tre år senere ble rasen omtalt i klubbens tidsskrift, og man så følgende beskrivelse. Sitat: ”Collien, den skotske faarehund”. Denne har vunnet ry som selskapshund og nevnes også blant de raser som Dronning Victoria foretrakk.

Første stambokførte collie er nr. 366 Castor født 14. april 1895 og eier var grosserer Haakon Berg, Oslo. På utstillingen i Kristiania 1923 ble det utstilt 2 nye importer og Frans Kiær skriver: Det forekommer meg at der endelig begynner at komme interesse for denne rase”. På 50-tallet hadde vi kommet oss etter krigen, standarden var forholdsvis bra på collien her i landet, det begynte å komme flere og flere importer.

I 1993 feiret man at filmhelten “Lassie“ fylte 50 år med å gi ut en stor bok. Det var beretningen om “Lassies 50 år som amerikanernes favoritt hund nr.1”. Et tragisk element er at “Lassies” far Eric Knight aldri rakk å oppleve hvor enormt populær hans helt ble, flyet hans ble skutt ned over Afrika under andre verdenskrig. At historien om “Lassie” gjorde rasen allment kjent er helt sikkert. Om den var til et gode for rasen kan diskuteres, alle ville ha en “Lassiehund”.

Oppdrettere som ville profitere på rasen avlet på hunder uten å tenke på rasens beste. Det resulterte i utypiske collies både eksteriør og mentalt. Den fikk et dårlig rykte på seg som ustabil og nervøs.

Her i landet er det i fra 60-tallet og oppover til vår tid bevisst avlet på sunne og friske dyr. Mange flinke oppdrettere som uten å tenke penger, men på rasens beste, greide å snu den negative trenden. De fleste synes collien igjen er den optimale familiehund. Og de aller fleste er fornøyd med sin kloke, snille og vakre collie.

Adferd

For å få en forståelse av hvordan en collie fungerer er det meget viktig å vite hva collien opprinnelig ble benyttet til.

Collien fikk en meget stor betydning for den skotske gjeteren, det var også de som i begynnelsen avlet og formet collien, både temperament og utseende. Det var helt essensielt viktig at den hadde et rolig og vennlig sinnelag, at den var lettlært og kunne arbeide tett sammen med sin gjeter. På grunn av arbeidet med lam og sau over store områder på det skotske høylandet ble hunder med for stor aggressivitet ikke avlet på.

I dens tette samarbeid med gjeteren utviklet den en meget sterk tilknytning til mennesker. For å oppfylle de krav som stilles til en gjeterhund, skal den være lærenem og samarbeidsvillig, den skal være pålitelig og ikke skarp ovenfor verken sauer eller lam. Collien skal kunne arbeide tett sammen med andre hunder, og derfor skal de være sosiale og ikke slåss med hverandre.

Collien er usedvanlig sosial, og det er ikke uvanlig at flere hanner går fredelig sammen. Hundene skal ha et naturlig og instinktivt anlegg for samarbeide og det og være del av en flokk. Den karakteren som gir en perfekt gjeterhund, er de samme egenskapene som gir en aldeles praktfull familiehund. Det er vel ingen raser som er programmert til å være familiehund, men noen passer bedre enn andre.

Collien er en av de raser som villig innordner seg de forhold den blir tildelt. En collie maser ikke om mosjon, men så klart den trenger det! Viktigst for collien er at den får være en del av familiens fellesskap. Er det små barn i huset er det helt vanlig at den påtar seg “passe på” oppgaven.

De fleste som har en collie med på tur har opplevd dens frustrasjon hvis det er flere som går i forskjellige retninger. Den jobber hardt for å holde flokken samlet. Stor er dens lettelse når alle er samlet igjen, da kan den slappe av, vel vitende om at jobben er fullført. Vi tør påstå at collien er født veloppdragen, hvilket selvfølgelig er en sannhet med modifikasjoner, for naturligvis, en collievalp kan som andre valper gjøre rampestreker.

Utseende

Collien er en vakker hund med et verdig og aristokratisk utseende.

Den er en middelstor hund, skulderhøyde for hanner 56¬61 cm, 21-29 kg. Tisper 51-56 cm, 18-25 kg.

Det er en lettbygget hund etter sin høyde. Det som kjennetegner langhåret collie mest er den store vakre pelsen, i fargene sobel og hvit, tricolour, og blue-merle, det er de godkjente fargene.

Pelsstell

Til tross for stor pelsmengde er det en lettstelt pels, hvis en gjør en ukentlig innsats med pelsen vil en alltid ha en velstelt collie i huset. Den røyter og skal ikke trimmes eller klippes, bare pyntes på føtter og ører. Om det kommer svære hybelkaniner av dotter, er det en pels som er lett å fjerne fra møbler tepper etc.

Helse

Collien er en sunn hunderase som ofte kan leve hele livet uten andre besøk hos dyrlegen enn den vanlige vaksinering og helsesjekk. Det er ikke uvanlig at collien blir 13-14 år.

Som mange raser kan langhåret collie lide av ulike arvelige øyesykdommer og hoftedysplasi (en tilstand som kan føre til bevegelsesproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.

Overordnet mål for rasen
Overordnet mål for rasen er at det avles hunder så nært opp til rasestandarden som mulig. Rasens avlsarbeid skal følge FCI, NKK og NCK sine avlsanbefalinger.

Oppdrettere/eiere av collie langhår skal avle sunne, funksjonelle og typemessig korrekte hunder om det skjer via egen avl eller via import.

Det er klubbens mål at collie langhår skal bevare sine karakteristika i pels, farge og utseende. Avl og import av collie langhår skal også fokusere på mental helse så vel som fysisk helse. Mentalt stabile collies som kan fungere både i bruks-, eksteriør-, og som familiehund er et overordnet mål.
Det er viktig ikke å etterstrebe å lage collien til noe den ikke er.

KILDE: http://www.nck.no/gfx/pdf/RAS/RAS_langhaar_nck2014_rett_ferdigFinal.pdf