Ved anskaffelse av collie var jeg litt bekymret for arbeid rundt pelsstell, nerver og separasjonsangst. Dette var "skepsiser" jeg måtte undersøke mer om på bakgrunn av ulik informasjon på nettet (erfaringer hos andre), som stred i mot rasestandard.

Rasestandard sier følgende om gemytt og adferd:

"Vennlig innstilling uten spor av nervøsitet eller aggresjon. En god selskapshund,- vennlig, munter og aktiv, snill mot barn og andre hunder."

Så litt av min praktiske erfaring etter anskaffelse, og møte med flere andre collier, collie eiere og oppdrettere: 

Pelsstell: Ja, collien har MYE pels, men de røyter ikke mer enn mine tidligere hunder (foruten om volumet som kommer når ulla skal av) – tvert i mot så har det vært veldig praktisk at det røytes «hybelkaniner» man kan plukke opp av gulvet, og at hårene lar seg fjerne av en hårrull. I motsetning til enkelte av mine tidligere korthårete hunder, har pelsen ligget strødd som kakestrøssel på gulvet, og festet seg som «kaktus» i klærne.. 

I tillegg skal det sies at å børste godt gjennom pelsen en gang i uka på en hund som fungerer 100% i familien virkelig har vært verdt «jobben» vs. en rase med mindre pels, men som er mer krevende på andre plan.

Nerver og separasjonsangst: Valper fra seriøse, dyktige oppdrettere OG seriøse dyktige valpekjøpere så er dette svært uvanlig. Det er dog svært viktig (med alle raser) at også valpekjøper tar seg tid til valpen, og setter den i posisjon til å bli en trygg og fornøyd valp.